Hvordan letter en ryggrad overføring av en pasient fra ett sted til et annet?

EN ryggrad bord , også referert til som en backboard eller en longboard, er en kritisk del av gadgeten som brukes i akutte kliniske tjenester og sykehus for å lette sikker overføring av en pasient med en mistenkt ryggradsskade fra ett område til hvert annet. Hovedmotivet til et ryggradsbrett er å immobilisere den berørte personens ryggrad, og følgelig minimere faren for ytterligere skade på ryggraden eller nevrologisk forverring på et eller annet tidspunkt i bevegelse. Dette brettet er vanligvis laget av en organisasjon, flatt og lite fleksibelt materiale sammen med tre, plast eller karbonfiber.

Bruken av et ryggradskort innebærer en systematisk tilnærming for å sikre pasientens sikkerhet og forebygging av skade gjennom hele bytteprosessen. Følgende trinn følges vanligvis når du bruker et ryggradskort:

1. Vurdering og stabilisering: Før forflytning av den berørte personen gjøres en intensiv evaluering av pasientens situasjon. Dette består av å sammenligne nivået av kunnskap, luftveier, respirasjon og sirkulasjon (ABC), samt å vurdere for eventuelle tilsynelatende tegn på ryggmargsskade. Hvis en ryggmargsskade mistenkes eller ikke kan domineres ut, er det milevis viktig å stabilisere pasientens hode og nakke ved å bruke en cervical krage eller guide stabiliseringsmetode.

2. Forberedelse: Ryggplaten må forberedes ved å sikre renslighet og integritet. Eventuelle stropper eller begrensninger som kreves for å sikre den berørte personen må forberedes og gjøres effektivt tilgjengelig.

3. Log-Roll-teknikk: Log-roll-teknikken brukes vanligvis til å transportere den berørte personen fra sin banebrytende posisjon til ryggradsplaten, selv for å opprettholde spinal immobilisering. Denne metoden innebærer en koordinert bevegelse av helsepersonellet, der en person stabiliserer pasientens hode og nakke mens andre ruller pasienten over på siden og deretter på ryggraden. Mannen eller kvinnen som stabiliserer toppen og nakken holder justeringen og forhindrer rotasjons- eller bøyebevegelser.

4. Plassering: Når den berørte personen er i riktig posisjon, rulles de forsiktig tilbake på ryggraden. Denne teknikken utføres så jevnt som mulig, og holder unna overdrevne bevegelser som potensielt kan forverre deres ryggradssituasjon. Pasientens ramme er på linje med brettet for å sikre at ryggraden er godt støttet og upartisk. Stropper, begrensninger eller borrelåsbelter brukes til å feste den berørte personen til brettet for å forhindre overføring eller bevegelse gjennom hele transporten.

Fem. Polstring og støtte: Ekstra polstring, som inkluderer håndklær eller tepper, kan brukes til å fylle mellomrom mellom pasientens ramme og brettet, noe som gir ekstra hjelp og luksus. Denne polstringen hjelper til med å holde den nøytrale justeringen av ryggraden og forhindre stresspunkter eller ubehag på et tidspunkt i transporten.

6. Teamkommunikasjon: Klar og kraftig samtale er avgjørende under bytteprosedyren. Alle bidragsytere som er involvert i overføringen, må til malerier kollektivt og overholde en forhåndsbestemt plan for å sikre en fortsatt overføring. Gruppesjefen bør lede og koordinere alle handlinger, og holde hver person informert om den berørte personens tilstand og fremdriften av byttet.

7. Sikker løfting og overføring: Når pasienten er godt festet til ryggraden, må helsepersonellet bruke riktige løftestrategier, sammen med å bøye knærne og holde tilbake rett, for å heve og bytte pasienten riktig over på en båre, ambulanse båre eller annen form for transport. Det bør utvises forsiktighet for å unngå plutselige eller rykende handlinger som utvilsomt kan forårsake skade på den berørte personen.

8. Kontinuerlig evaluering og overvåking: Gjennom bytteprosessen må den berørte personens vitale tegn og symptomer, fokusstadiet og typiske tilstand overvåkes kontinuerlig. Eventuelle endringer eller forringelser i den berørte personens popularitet bør tas opp med en gang.

Oppsummert tillater et ryggradsbrett bytte av en berørt person ved å gi en stabil og lite fleksibel plattform for å immobilisere den berørte personens ryggrad. Det garanterer sikkerheten til pasienter med mistanke om ryggradsulykker på et tidspunkt i bevegelsen, og reduserer risikoen for ytterligere skade eller komplikasjoner. Riktig evaluering, stabilisering, instruksjon og metodiske strategier, ved siden av kraftig kommunikasjon og overvåking, er avgjørende for å sikre en vellykket og sikker bytte av bruken av et ryggrad.3